Sitater om veisikkerhet:

q - Det må være rom for at bilførere kan gjøre feil.  Derfor er det all grunn til å støtte tiltak med midtdelere, men det må også være rom for å kjøre forbi noen steder, sier professor dr. med. Inggard Lereim.

q - Eg veit de er opptekne av midtdelarar. Det er veldokumentert at midtrekkverk er eit svært effektivt tiltak, spesielt mot møteulukker. Midtdelarar er difor sette opp på mange av dei mest ulukkesbelasta strekningane, sa samferdselsminister Liv Signe Navarsete på vårt seminar 5. mars 2008

q – Trafikksikkerhet for meg er trygge veier hvor mulighetene for at jeg som sjåfør skal gjøre feil, er gjort så liten som mulig. Vi må skille myke og harde trafikanter ved bygging av flere gang- og sykkelveger og vi må lage veger som reduserer farene på 2- og 3-felts veger, sier Vegard Ullvang.

q – Mange bilister er altfor uoppmerksomme eller spenningssøkende når de sitter bak rattet, og man vet jo ikke hvem man møter underveis. Jeg mener at mange ulykker kunne vært unngått hvis veibanen har midtdelere, sier rallykjører Henning Solberg fra Skjeberg i Østfold.

q - Midtsikrende veier motvirker mange tragedier, redder liv og hindre frontkollisjoner, sier styreleder, biskop Tor B. Jørgensen. Han forteller at Statens vegvesens analyse av vei viser et behov for utbygging av over 500 km midtdelere. Vi krever tiltak for å motvirke ulykker på de mest ulykkesutsatte strekningene. Det er gledelig at Vegdirektoratet ser ut til å gå mer aktivt til verks med fysiske tiltak for å skille trafikantene, men meget trist at politikerne ikke følger opp med planer om mer enn 50 km midtdelere, avslutter biskop Jørgensen.

q - Utbyggingen av et veinett med midtrekkverk må forseres, sier Trygg Trafikks direktør Kari Sandberg. - Fordi trafikken er så tett straffes bilister i dag med døden hvis de på grunn av et øyeblikks uoppmerksomhet eller en liten feilvurdering kommer over i motsatt kjørebane. Midtrekkverk ville reddet mange av disse 129 menneskenes liv, sier Kari Sandberg.

q - Jeg bor selv i Rogaland, og jeg må si at jeg nesten ikke har lyst til å kjøre på E39 med barnebarna i bilen med tanke på alle ulykkene, sa statssekretær Svein Fjellheim ved Statsministerens kontor.

q - Fortsatt er det mye ugjort når det gjelder trafikksikkerhet. Enkle tiltak kan redde mange liv og redusere antall skadde i trafikken. Et effektivt trafikksikkerhetstiltak er fysiske midtdelere. Det koster ikke så mye, men de gjør veiene betydelig sikrere, sier Eirin Faldet, stortingsrepresentant (A) fra Hedmark og medlem i Transport- og kommunikasjonskomiteen 29.11.2007.

q - Det er menneskelig å gjøre feil i trafikken, men nærmest dødsstraff om man som bilist gjør en feil før et møte med et tungt vogntog. Så lenge vegene er uten midtrekkverk er det et tankekors å sende så mye gods ut på vegene som det vi gjør nå, sier UAG-leder Eivind Kvambe i Statens vegvesen Region øst.

Kvambe mener det er viktig å fortsette med kampanjearbeid og informasjonstiltak for å få trafikanter til å unngå å gjøre feil. 

q - Men vi må legge til grunn at mennesket gjør feil og fortsatt vil gjøre feil i trafikken. Så lenge mennesker kjører bilene, må vi innrette vegsystemet slik at det gir rom for menneskelige feil, sier UAG-leder Eivind Kvambe i Statens vegvesen Region øst.

Statsråd Navarsete sa i 2006 at regjeringen har startet en snuoperasjon for å rette opp forholdene på det eksisterende vegnettet og hun varsler at de skal prioritere drift og vedlikehold på en bedre måte enn det tidligere regjeringer har gjort.

q  - Vi driver kontinuerlig og bygger både midtrekkverk og sette i gang andre tiltak for å redusere ulykkesrisikoen, og me ønsker å auka takten i dette arbeidet fremover."  Dette var hva statssekretær i Samferdselsdepartementet Steinulf Tungesvik sa i NRKs lørdagsrevy den 14.juli 2007. I forslag til statsbudsjett for 2008 har regjeringen økt satsingen på midtrekkverk fra i 2007 - 9 km til 10 km.

q  - Regionene skal bare bygge 50 km midtrekkverk på to- og trefeltsveger de neste fire årene (2005). Tidligere har de meldt at det er behov for midtrekkverk på 500 km, sier Finn Harald Amundsen som er seksjonsleder for trafikksikkerhet i Statens vegvesen

q – På bakgrunn av visjonen om null drepte vil vil alle byer og tettsteder i 2020 ha innført en fartsgrense på 30 km/t, mens alle landeveier uten midtdeler har 70 km/t. Øvrig teknologisk utvikling kan imidlertid gjøre det forsvarlig å øke disse fartsgrensene, sier senioringeniør Per Andreas Langeland ved Statens vegvesen i Vestfold.

q -Innen 2020 vil en samferdselsminister ha vært nødt til å fratre stillingen sin på grunn av en ulykke i veitrafikken, sier SINTEF-forsker Lillian Fjerdingen.

q – Myndighetene vet utmerket godt at ca. 300 mennesker mister livet på norske veier i år. 40.000 skades og andelen hardt skadde stiger. Hvordan kan Staten sitte rolig å se på dette? Årlig innkrever Staten over 33 milliarder kroner i året i bil og veiavgift. At det kun brukes en fjerdedel av disse inntektene på veiutbygging og vedlikehold er et stort tankekors. Tenk hvor mange liv som kunne vært spart hvis disse skatteinntektene var øremerket – slik de faktisk var når veiavgiften ble innført? sier Eva Preede, Statens vegvesen

q – Vi har en forpliktelse til å gjøre alt vi kan for å hindre at alvorlige trafikkulykker inntreffer. Fordi mennesket er feilbarlig, bør veisystemet utformes slik at konsekvensen av feilhandlinger blir så liten som mulig, sier Eva Preede ved Statens vegvesen i Vestfold.

q – Vi må bygge et fysisk skille mellom møtende trafikk på hovedveiene i langt større grad enn hva tilfellet er i dag. I tillegg må fotgjengere og syklister skilles fra bilene. Disse holdes unna hovedveiene, men får egne gang- og sykkelveier langs samleveiene, sier Per Andreas Langeland ved Statens vegvesen i Vestfold.

q - Vi krysser fingrene og håper det beste. Vi er bekymret. Med flere vogntog øker sjansen for alvorlige møteulykker, sier sjefingeniør Svein Harald Søndenaa i veivesenet.

q - I alle møteulykker ville et midtrekkverk ha avverget at det ble en møteulykke, og dermed som oftest redusert skadeomfanget. - Det er et veldig effektivt tiltak og et av de beste tiltakene vi har, sier Finn Harald Amundsen som er seksjonsleder for trafikksikkerhet i Statens vegvesen

q - Målet om halvering er ambisiøst, og skal det nås må innsatsen økes kraftig, sier seksjonsleder i trafikksikkerhetsseksjonen i Veidirektoratet Finn Harald Amundsen til P4 den 19.07.07. - Studien er gjennomført som en del av forarbeidet til Nasjonal Transportplan 2010-2019 og en slik innsats er ikke gratis og alt avhenger om politikerne er villige til å åpne pengesekken, mener Amundsen.

q – Eg kan love at i vårt alternative budsjett vil midtrekkverk være på plass, sa Jan Sahl, stortingsrepresentant for KrF 17.07.07.

q – Når det gjelder midtrekkverk må vi nå betale prisen, sammenlignet med Sverige, for at vi var gnien og bygde smale veier på 60 og 70-tallet, sa Knut Boge 17.07.07.

q – Midtrekkverk vil i tillegg gi en trygghetsfølelse ved å ferdes på veien, sa Line Lillebø Osfoss, Samfunnskontakt NAF Region Sør 17.07.07.

q – Tusen takk for at dere bidro med personlige erfaringer om trafikktragedier som gjør det slik at vi aldri kommer til å glemme satsningen på midtrekkverk, sa Borghild Tenden, stortingsrepresentant for Venstre 17.07.07. - Jeg skal love at jeg skal være en pådriver når det det gjelder fysiske midtdeler og midtskiller.

q – Jeg er inne i min 3. periode på Stortinget (medlem av Transport- og kommunikasjonskomiteen) og det er første gang jeg møter pårørende etter trafikkdrepte, sa Jan Sahl, KrF, 17. 07. 2007.

q - Midtdelere er et veldig effektivt tiltak og et av de beste tiltakene vi har, sier Finn Harald Amundsen som er seksjonsleder for trafikksikkerhet i Statens vegvesen til TV 2 Nyhetene.

q – Det vi kan gjøre midt i veien, mellom motgående kjørefelt, er det viktigste vi nå kan ta tak i for å få bukt med alle frontkollisjonene. Der vi ikke kan bygge midtrekkverk, må vi ha en oppmerksomhetsvekker. En måte er å frese en midtstripe, som gir en varslende effekt, sier Finn Harald Amundsen, Veidirektoratet.

q - Dette er kanskje den største forsømmelsen nasjonale politikere gjør i Norge for tiden - det at vi ikke legger mer penger i utbygging av veier, sier ordfører i Kristiansand Oddvar Skisland til TVSør under folkemøtet.

q - Kirken er en naturlig del av de mange trafikktragedier og jeg står her i dag som en representant for de mange som møter pårørende i vanskelige situasjoner som luftambulansen,  redningsmannskaper, pressen m.fl. Jeg ønsker å delta for å endre denne virkelighet slik at vi ikke har toleranse for så mange ulykker som vi opplever langs våre veier, sier biskop i Sør-Hålogaland Tor B. Jørgensen 17.07.2007.

q - Så møter vi det vi frykter aller mest - et stille skadested. Det er ikke noe som er mer innoverende enn et stille skadested, sa redningsmann i Norsk Luftambulanse Egil Bjelland 17.07.2007.

q - Byggingen av de få kilometerne med midtrekkverk sparer cirka én dødsulykke i året, sier seniorforsker Kristian Sakshaug i Sintef om de første norske veistrekningene med midtrekkverk. Også Sakshaug mener at Sverige har kommet mye lengre enn Norge i å innføre midtrekkverk. - Det sier seg selv at hvis du setter opp et rekkverk mellom kjøreretningene, blir du stort sett kvitt møteulykker, sier Kristian Sakshaug.

q Veimyndighetene vet at hver eneste dag sovner minst 500 norske bilister bak rattet.  - Å sovne mens man kjører, er en av de aller verste risikofaktorene for ulykker, sier forskningsleder Fridulv Sagberg ved TØI.

q – Nullvisjonen handler også om verdiprioriteringer i samfunnet.  En overskridelse på 300 millioner kroner i veibygging vil umiddelbart føre til at veidirektøren stilles til ansvar. Men 300 personer kan bli drept i trafikken uten at noen stilles til ansvar, sier professor i psykologi Torbjørn Rundmo  ved NTNU

q - Vi gjer alle stundom feil i trafikken. Då gjeld det at vegane er utforma slik at feilane våre ikkje får alvorlege konsekvensar. Derfor er det opplagt at vegar med fysiske midtdelarar, og då gjerne med midtrekkverk, er tryggare enn andre vegar, sier avgått veidirektør Olaf Søfteland. 

q -  Å forebygge ulykker er et komplekst problem. Det er for enkelt å tro at informasjon er nok, sier seniorforsker ved SINTEF Teknologi og samfunn Trine Marie Stene.

q - Vi bør avskaffe motorveier uten midtdelere, mener Per Andreas Langeland ved Institutt for samferdselsteknikk ved NTNU.

q - Ja, vi kan investere i hvert fall opp mot 20 mrd pr år i stamveisystemet hvis vi vil, sier Victor Norman, professor NHH

q - La det ikkje vere tvil om at meir midlar til vegutbygging både til firefeltsvegar med fysiske midtdelarar, berre midtrekkverk på andre vegar og til mindre tiltak, kan gi vesentleg tryggare vegar, sier avgått veidirektør Olaf Søfteland. 

q - Det er kritikkverdig at tiltakene skal ta så lang tid. Helt siden midtdelere begynte å komme på 90-tallet, er det veldokumentert at de forhindrer møteulykkene som skaper død, kvestelser og sorg, sier leder for Trygg Trafikk i Vest-Agder, Liv Skare Falkum.

q - Trafikkskadene er et av våre største helseproblemer. Opplysningsrådet for Veitrafikken mener at det er på høy tid at det offentlige gjør en skikkelig innsats for å bedre trafikksikkerheten slik at antall ulykker kan reduseres og konsekvensene av trafikkulykkene kan bli mindre, sier Ola Bjørnstad, tidligere direktør i Opplysningsrådet for Veitrafikken

q - Midtrekkverk har hatt en meget gunstig effekt, spesielt på de alvorlige ulykkene. Møteulykkene har som forventet blitt helt borte. Samtidig kan vi ikke se noen negativ bivirkning med hensyn til andre typer ulykker, sier Finn Harald Amundsen i Statens vegvesen.

q -  Vi må få en fysisk midtdeler, for å redusere antall dødsulykker. Her har staten som veibygger ikke fulgt opp ansvaret sitt, sier Berit Enoksen i Trygg Trafikk i Rogaland.

q - Midtdelere eller midtrekkverk er det mest effektive virkemidlet for å hindre dødsfall i trafikken, sier forsker Kristian Sakshaug ved avdeling for transportsikkerhet og -informatikk i SINTEF.

q - Å sørge for trygghet i samfunnet og i trafikken er et velferdsspørsmål.  I dette arbeidet er politiet en sentral aktør. Jeg tror vi får mye igjen for innsatsen og ressursbruken dersom vi fokuserer på forebyggende arbeid, sier justisminister Knut Storberget.

q Konsernøkonom Nils Terje Furunes i DnB Nor vil bruke polakker til å bygge norske veier. - Da kan vi bruke mer av oljepengene, uten at det legger press på den allerede brennhete norske økonomien, sier han.

q - Det er det vi gjør, ikke det vi sier som former barna våre. Vi må vise respekt for sikkerhet, sier samferdselsminister Liv Signe Navarsete.

q - Atferdsregistreringer viser samtidig at kjøretøyenes avstand til kantlinjen er omtrent den samme enten det er midtrekkverk på vegen eller ikke. Dermed er det ikke grunnlag for å si at faren for utforkjøringer øker selv om man setter opp midtrekkverk, sier Finn Harald Amundsen i Statens vegvesen

q - Midtrekkverk og mjukt sideterreng fjernar erfaringsmessig 70–80 pst. av dødsulukkene på høgtrafikkerte tofeltsvegar, sier samferdselsminister Liv Signe Navarsete

q – Jeg hadde håpet det skulle bli bygd mer midtrekkverk. Når regionene i utgangspunktet hadde meldt inn et så stort behov, og de bare bygger 50 km, så er det skuffende, sier Finn Harald Amundsen.

q – Ved hjelp av slike elektroniske rekkverk vil det bli nærmest umulig å kjøre av veien eller over i motsatt kjørefelt. Teknologien i bilen varsler sjåføren om at dette er i ferd med å skje, eller tar rett og slett over kontrollen av kjøretøyet og sørger for at det holder seg på rett side av veien, sier Gunnar D. Jenssen, seniorforsker ved Sintef Veg og samferdsel

q –Det blir som kjent ikke en fysisk midtdeler på nye E39.   Begrunnelsen som ble gitt var at det var for få liv å spare. Det blir midtdeler på den nye europaveien øst for Kristiansand, for der er det større sjanse for å berge flere, sier Ivar Damman, prosjektleder for Nullvisjon-prosjektet i Lyngdal og Farsund kommune.

q - Vi registrerer svært ofte trafikanter som søker spenning i trafikken, både unge og noen godt voksne,  spesielt menn.  De er et stort problem for alle medtrafikantene og må tas, sa Odd Reidar Humlegård fra Utrykningspolitiet i sitt foredrag.

q - Vegstrekninger der fartsgrensen er redusert fra 90 til 80 km/t og fra 80 til 70 km/t, vil også bli evaluert. Den siste gruppen omfatter noen av de mest ulykkesutsatte riksvegstrekningene. På disse vegene, med tovegsrettet trafikk uten noen form for midtrekkverk og ofte med farlig sideterreng, er omfanget av personskader stort, sa tidligere samferdselsminister Torild Skogsholm

Til statsiden

.